Ingen kan vite, ingen kan forstå

Hvordan jeg har det, hva jeg føler nå.

Jeg gav deg min sjel, jeg gav deg mitt hjerte

Nå kan også du få føle min smerte

Jeg elsket deg vilt, jeg elsket deg mest

Jeg ønsket deg alt, jeg ville deg best

Du lot meg få kjenne, du lot meg tro

At dette var ekte, når du spøkte og lo

Men alt var et spill bygget på løgn

Mitt liv ble ble til kaos i løpet av et døgn

Jeg glemmer deg aldri, det skal du vite

Selv om jeg med minnene alltid vil slite.

Så du har en plass der i dypet hos meg.

En plass som er stengt, forbeholdt deg.

Plassen er lukket, forseglet og stengt.

Kjærligheten til livet er også glemt.

Gleden over å leve ble borte med deg.

Hvorfor kan ingen være glad i meg?

Hva har jeg gjort som er så galt?

Hva har jeg sagt, hva har jeg fortalt?

Rita Design og dikt 01/06