|
Vi har kommet til lørdag 14. februar og i dag må det være
en spesiell dag fordi det har gått i hjerter og kos og klem i hele dag,
overalt!! Mennesker er rare altså. Til og meg jeg har blitt spurt om å være
noens Valentine, hva er det a? Turde ikke si noe jeg, ante jo ikke hva det
dreide seg om. Ellers har uken gått fryktelig
fort altså. Jeg er ute masse og har det så fint! Nå har jeg utvidet gå-turene
mine til å vare ca. 20 min. Det er akuratt passe for meg. Nå har jeg blitt kjent
i nye gater og i ny skog og det er spennende. Jeg går på do ute nå og alle sier
at jeg er superflink. Jeg blir kost med og klappet så det nesten kan bli litt
mye innimellom, men da trekker jeg meg bare unna og alle forstår at nok er nok.
Har blitt kjent med mange av vennene til barna i huset her og de er så snille
alle sammen.
I går gikk jeg og Rita tur og Marte-Helen ble med, men
hun hadde noe fryktelig rart på beina som de kaller ski! De måtte jeg jo smake
på og de smakte ikke så godt, ikke det de kalte staver heller, men det så
morsomt ut. Så jeg prøvde å stå på skia mens Marte-Helen gikk, men det syns ikke
hun var noe morsomt, kan ikke skjønne det altså.
Jeg legger på meg uke for uke og vokser fort. Det sier alle. Og jeg røyter noe
fryktelig sier Rita. Det er hår på alt av klær og alt av møbler og på gulv og
hele veien, men det er nok bare valpepelsen som skal bort sier hun. trodde ikke
Finske lapphunder skulle røyte så fælt vi men, det gjør jeg altså.
Ha en fortsatt fin helg alle sammen. Nattakos fra Embla
Hei og hopp.
Jeg liker ikke når det blir forandringer i antall
mennesker i denne familien min. Når noen drar og ikke kommer igjen på veldig
lenge, ja da blir jeg faktisk litt stresset. Rita reiste som vanlig på jobb i
går og jeg gikk jo her og ventet jeg, men så kom hun ikke hjem før i dag! Så nå
har jeg tuslet etter henne hele tiden, jeg nekter å slippe henne av syne, jeg
ligger til og med på føttene hennes når hun spiser :-). Hun liker det, jeg hørte
hun sa det...................
I dag har jeg visstnok fått utvidet mine horisonter som
Rita så fint sa at jeg skulle. Vel....det kan dere bare glemme å fortsette med.
Fordi de derre horisontene kan jeg fint klare meg uten. Her lever jeg (trodde
jeg) et stille og rolig hundeliv hos min nye familie. Jeg har mine gater og
skogen jeg har blitt kjent med. Der kan jeg løpe fritt, tisse og bæsje som jeg
vil. Men i dag fikk altså Rita den ideen at jeg skulle utvide mine horisonter.
Ja, og hva skjer? Jo disse greine dere kaller biler, en ting er å sitte inni
dem, jeg liker ikke det heller, men å høre dem fra utsiden da!! Dundrende forbi
i supefart!! herregud jeg ble vettaskremt jeg på denne såkalte horisont-turen
vår i dag. Det bråker!! Er ikke vant til sånt jeg, jeg bor jo nesten i skogen!!
Hjelpe meg altså. Jeg spratt hit og dit sånn skvatt jeg, og jeg tisset hele
tiden. Det verste er at når vi kom hjem så sa Rita til resten av familien her,
at den turen måtte vi ta flere ganger slik at jeg ble vant til lydene fra disse
bilene. GLEM DET!! Jeg kommer heretter til å klore meg fast i dørmatta om noen
så mye som prøver å få meg ut for å utvide noen horisonter. Det skal vi bli
flere om. Jeg nekter!!! Jeg skal holde meg her jeg, rundt huset hvor det er
stille og deilig, så kan dere menneskene utvide så mange horisonter dere bare
vil! UTEN meg!!
Snakkes!! Klem Embla
Hjelpe meg som det snør. Nå er dem ganske fortvila i huset
her tror jeg fordi nå har de ikke noe sted å gjøre av snøen snart.Selv jeg syns
det nå er nok altså. Det er godt over 1 meter rundt hele veien her nå altså.
Men disse horisontene er vi ikke ferdig med, enda jeg syns
de har blitt utvidet mer enn nok jeg nå. I går gikk vi kjempelangt altså. Og jeg
møtte jo så mange hunder!! Da glemte jeg at jeg var sur fordi jeg måtte gå der
vi gikk, da hoppet og spratt jeg og var jo så glad.
En annen ting jeg har forstått er at kjært barn har mange
navn, men det har jeg også. Det som er flott med å gå tur er at alle syns jeg er
fantastisk, nydelig, skjønn, vakker, herlig, utrolig snill, leken, lekker, snål
(her betyr det å være veldig fin altså) sinnsykt nydelig og jeg bare soler meg i
glansen jeg altså. Alle vi møter må ned å ta på meg og så sier de noe pent
da, og jeg blir jo superglad jeg da.
Eller så har jeg det fint. Jeg spiser godt om dagen. 60-70
gr om morgen og kvelden, litt mindre midt på dagen. Jeg vokser og blir stor og
flott, det sier de jo alle.
I går var jeg å sklei på kjelke og kjørte snowboard. Det
gikk ikke så veldig bra da, vi ramla av men det var supermorsomt. Jeg var mer
under snøen enn over, men det var Thomas, Marte-Helen og Didrik også, så det var
vi like.
Vi snakkes. Klem Embla
Søndag 22.02.09 I dag har vi lagt ut nye bilder av meg.
Tror Rita var veldig fornøyd med dem. Har gått kjempelang tur syns jeg, men det
er ikke det at vi går så langt, men jeg har så mye jeg skal utforske så derfor
tar ting litt tid. Vi møtte Rex i dag også, han svære schæferen som vi møtte i
går. Han var ikke sint på meg altså. Vi lekte superfint i dag også vi. Jeg er
litt gærn sier dem for jeg er jo ikke redd. Men jeg vil jo bare leke jeg da.
I dag har snøen smeltet på veien og det svarte som kom
fram der var jeg IKKE noe fornøyd med. Hardt, møkkete og det luktet ikke noe
godt heller. Snøen er mye bedre. Jeg ble svart, men vel hjemme så bare rullet
jeg meg litt i snøen så ble jeg rein igjen.
Ellers gikk jeg bersjerk på soverommet her. Der lå det noe
papir på gulvet der og innen jeg var ferdig var det papir overalt. Men moro
hadde jeg det altså.
Vi har vært ute masse. Solen kom, forsvant og kom tilbake
igjen og da ble det kjempevarmt og deilig syns Rita, men det syns ikke jeg. Jeg
liker ikke varme, jeg liker å ha det kaldt jeg.
Om kvelden når klokka nærmer seg 2200 da legger jeg meg i
buret mitt. Ingen får meg ut da nei. Da er det natta for meg og jeg vil sove.
Flink ikke sant?
Stor klem fra Embla.
Onsdag 25.02.09
La det bare være sagt med en gang, dette avnittet er ikke
for de som ikke liker dyrlegebesøk. Jeg har virkelig gjort det denne gangen
altså. Ja, jeg er ikke stolt av mine påfunn og det er ikke familien min heller.
I går vettø så skulle folkene her se på film, men så syns
de at det var litt dårlig lyd i anlegget her da....jeg gjemte meg vekk jeg
altså, fordi jeg visste jo hva som kom. Rita ser bak sofaen og får sjokk fordi
atte der ligger det bare noen ledningsstumper igjen, og resten..............?
kremt..... i magen min....ja vi snakker ikke noen biter altså, nærmere bestemt
kanskje noen meter, ja ikke så mye, men nok til at jeg ble SÅ syk altså!!! Så
Rita, klok som hun er, fant ut at jeg hadde helt sikkert fått kobberforgiftning,
jeg vet ikke hva det er, men jeg skjønner at det ikke var noe særlig. Så i dag
skulle jeg til dyrlegen kl. 1730, men den timen ble fremskyndet til kl. 1300
fordi jeg spydde jo sånn atte. Finn måtte ta seg fri fra jobb og reise med meg.
Dyrlegen var IKKE imponert han heller. Jeg ble holdt fast til et bord, så tok de
bilder av magen min. Jeg var flink og rolig, turde ikke annet denne gangen. Hele
tarmen min var jo full av ledning!!! Så jeg måtte drikke parafin og skal ha en
ny dose i morgen også.....hjelpe og trøste så mye styr. Rita har vært redd og
ungene også, jeg mener jo ikke å lage så mye greier da men...pytt pytt, en
ledning eller to liksom.....
Jeg fikk vaksine også og så sa Morgan at jeg var litt
slakk i kneet mitt, på venstre side.....okey så er jeg det da. Men det ville jeg
vokse fra meg trodde han. Gått opp til 6,9 kg på tre uker og det var jo flott sa
Morgan. Dessuten sa han at jeg var pen, rolig og veldig flott ;-).
Men nå er jeg i farta igjen. Jeg var ikke særlig i farta i
dag til morran, innrømmer det. Okey, jeg skal prøve å være flink jente!! | 
