Hei! Jeg heter "Fjelldronningens Embla" og er født 12.11.08. Jeg og alle mine fem søsken var friske og raske fra første stund. Vi har hatt mye moro sammen i valpekasse, men nå var tiden inne for at jeg skulle flytte og jeg bor nå hos Rita, Finn, Thomas og Marte-Helen på Stathelle, Bamble i Telemark.

De første 14 dagene forholdt vi oss bare til mor "Belle" til matmor og matfar og til de fire andre finske lapphundene som bor i huset. Ingen fikk komme for å se på oss, mor Belle og vi seks valpene skulle ha ro og fred. Det var nok lurt for etterhvert kom det veldig mange som skulle hilse på oss.

Jeg er vant til å bli håndtert av små barnehender og grove arbeidshender. Og i valpekassen på kjøkkenet er jeg blitt vant til de vanlige kjøkkenlydene og radion. Ute i valpegården har jeg blitt kjent med alt av lyder ute, fra helikopter til biler, fugler og alt mulig annet. Jeg elsker å være ute.  Jeg er ikke redd for støvsugeren, vaskemaskinen, tørketrommelen eller TV. Jeg er vel egentlig ikke redd for så mye i det hele tatt.

Jeg har kjørt bil og blir ikke bilsyk. Bare ikke kjør med meg rett etter jeg har spist og ikke kjør så fort i svingene. Jeg har gått i bånd, og blitt vant til det nå etterhvert.

Jeg bådet gledet meg og gruet meg til å reise fra oppdretterene og mor Belle, men det har gått fint. Vi må lære hverandre å kjenne og jeg lærer nok dere fortere å kjenne enn dere meg. Hjerteslagene deres kan jeg utenat allerede, lukten av dere lærte jeg med engang. Skrittene deres kjenner jeg igjen på lang avstand, jeg er unik og jeg vil gjerne bli den nye familien min sin beste venn.

Men husk! Bind meg aldri fast i et kort tau, det får jeg klaus av. Ta alltid bort avføringen etter meg, enten vi er på tur eller der hvor jeg skal oppholde meg. Hvem orker å gå i sin egen skit? Gi meg friskt vann flere ganger om dagen, gammelt vann smaker vondt. Jeg kan godt få godbiter, men ikke sjokolade, jeg kan faktisk dø av det! Avvis meg aldri, jeg forstår ikke hvorfor og jeg vil jo bare være din venn.

Slå meg aldri!!!!! det glemmer jeg ikke og vil kanskje heller aldri tilgi deg. Kanskje jeg til og med knurrer mot deg for å forsvare meg.

Jeg håper vi blir verdens beste venner og at den nye familien min gjør alt for at jeg skal bli lykkelig.

 

Varme hilsner fra Embla.

 
   


 
Retur