Når vi to møttes var jeg i en periode av mitt liv hvor jeg ikke unner noe å være. Jeg var blitt sviktet og trakassert, blitt brukt som brikke i et spill som jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Men så møtte jeg deg, du som skulle vise deg å være den jeg har lett etter hele mitt liv. Du gav meg trygghet, varme, du fikk meg til å stole på mennesker igjen, det tok lang tid, men jeg håper at du også syns det er verdt det.

Vi hadde ikke kjent hverandre lenge før det viste seg at du og jeg skulle bli fler. Jeg glemmer ikke blikket ditt når du forstod at du skulle bli pappa for første gang. Jeg er noen år eldre enn deg, så for meg var det som å ha vunnet i det store lotteriet når jeg forstod at jeg endelig skulle få oppleve å bli mamma, da i en alder av 32 år. Så vi var voksne når vi møttes, kanskje derfor vi har klart oss gjennom disse vanskelige årene.

10.01.95 ble du pappa til verdens nydeligste gutt, sønnen vår Thomas. Det var tøft for oss begge, det ble komplikasjoner og du måtte ut av fødestuen, jeg ble kjørt i full fart på operasjonsstuen og måtte føde ved hjelp av keisersnitt. Aldri glemmer jeg når du ør av lykke kom inn til meg to timer etter fødselen, selv så ør jeg var av narkosen husker jeg ordene dine: Tusen takk Rita, han er helt perfekt!! Det ble mange tårer på oss da Finn, redde som vi hadde vært.

Så 6 mndr. etter skulle du igjen bli pappa. 11.05.96 fikk vi verdens skjønneste jente, Marte-Helen. Heldigvis klarte jeg denne gangen å føde normalt. I ukene før var vi urolige, jeg var mye syk og ble stadig lagt inn til observasjon. Vi ble forbedredt på at vi kanskje kunne få et handicappet barn fordi morkaken løsnet, men hun kunne ikke vær mer perfekt enn hun er!

21. juni 1997 giftet vi oss i Mariakapellet ved Bamble kirke. Et rolig bryllup og festen hadde vi hjemme i det nye huset vårt.

I mange av årene vi har vært sammen var mamma syk. Hun fikk kreft gang på gang, men du var det som en klippe for meg, støttet meg i godt og vondt, men mest vondt. Alle tårene pga sykdommen hennes var utallige.

Så rammet tragedien deg. 2. juledag 2000 fikk du beskjed om at din kjære lillesøster Vibeke hadde tatt sitt eget liv. Du ble ikke deg selv etter dette kjære. Det tok lang tid. Du bare forsvant for oss tre her hjemme. Vi mistet deg. Du fungerte ikke annet enn på jobb. Her hjemme var du til stede med kroppen, men ikke med hodet ditt. Du kunne plutselig bare reise fra oss uten å si noen ting. Du lot ikke oss få ta del i smerten din, jeg fikk ikke lov å sorge med deg, jeg også hadde det vondt, mest fordi du led slik. Jeg lot deg være i fred et år, men da fikk du valget. Enten oss eller sorgen din. Du forstod ikke, vi hadde det da fint? Men vi fikset det også vi. Vi kom oss igjennom det, samlet styrke for gudene skulle vite at vi trengte det.

Januar 2001 ble mamma alvorlig syk igjen. Kreften hadde spredt seg til magen. Jeg visste og hun visste at nå gikk det ikke lenger. Jeg ville snakke med noen, men ingen ville forstå, mamma skulle leve for evig, men hun gjorde ikke det. Jeg visste det, jeg forstod, men det gjorde ikke dere andre. Ikke du, ikke lillesøster, ikke pappa. Bare jeg. Jeg så det, jeg merket det. Smerten ville ingen ende ta den dagen hun døde. 01.12.02 kl. 0140 om natten ville hun ikke mer. Vi hadde alle vært å tatt farvel, både du og ungene. Husker du når du bøyde deg ned å sa: Karin det er Finn.........."det kan jeg lukte" sa hun.... enda hun var ikke skikkelig våken. Hun våknet ikke før Thomas kom inn, gav henne en klem og hvisket "momo det er Thomas". Da satt hun seg opp, gav han en klem og det samme til de tre andre engelen sine. Da våknet hun aldri mer. Hun hadde fått tatt farvel med alle sine kjære. Pappa, barna, barnabarna, svigersønner, søsken, svogere, tantunger. Vi var der alle.

Da var det styrken din kom frem kjære Finn. Du var der for meg når jeg trengte deg. Begravelsen var et helvete, men jeg holdt tale, du støttet meg, vi gråt i sammen.

Du har vært for meg den perfekte ektemann, alltid snill, tålmodig, kjærlig og god. For ungene har du vært den beste pappan de kunne fått. Du er alltid til stede når de trenger deg, lyttende, beskyttende, snill, men også streng når det behøves.

Du er min aller beste venn, min soulmate og min kjære. Jeg elsker deg og vil alltid elske deg.

Design Rita 2005