Min historie

Min historie starter når mamma døde. 01.12.2002 mistet jeg henne. Det kjæreste og varmeste menneske på jord, ble urettferdig revet fra meg etter å fått kreft for tredje gangen. Hvilken smerte det var som jeg da påførte meg selv er det bare jeg som kjenner. Men noe døde inni meg sammen med mamma. Det å miste henne var som å miste noe av meg selv. Migrenen kom ganske umiddelbart. Jeg som nesten aldri hadde vært syk ble redusert til et smertevrak av dimensjoner. Selvfølgelig skulle jeg ha en migrene som virkelig gav smerter, ingen vanlig migrene på denne jenta nei. Basilaris var tingen. Noe skikkelig dritt som setter seg på hjernestammen, sprer seg nedover nakken og ryggen, gir deg diare og oppkast.  Det var det jeg lot skylle over meg. Jeg krøp inn i smertens verden, hver gang mensen kom kom migrenen, jeg lå i tre dager, jeg spydde og gikk på do, jeg sov ikke om natten, jeg kjeftet på mann og barn og jeg syns i det hele tatt livet var et sant helvete og mareritt. 

Savnet etter mamma var enormt, det fanget hele livet mitt, men jeg lot det ikke skylle inn over meg, da var det bedre å ha migrene. Ikke behøvde jeg gå på jobb, ikke behøvde jeg besøke svigerfamilien og ikke behøvde jeg gjøre noe hjemme. Perfekt for meg............trodde jeg........ så feil kunne jeg ta.

Det måtte gå galt og jeg gikk skikkelig på trynet også. Det endte med ambulanse og sykehus og gråt og tenners gnissel. Jeg ble sykemeldt fra jobb og da skulle jo alt bli bra, men nei da ikke for meg. Jeg "koste meg" med migrenen min jeg....

Jeg fant ut at noe måtte gjøres og fikk time hos kinesiologi Kari Siljan på Stathelle. Hun hjalp meg virkelig et stykke på veien, om hun ikke fikk has på migrenen min, fikk hun meg i hvert fall til å føle meg så mye bedre allikevel. Jeg gikk hos henne i ca 1 år, uten at migrenen forsvant, men mye annen ballast ble kastet overbord, så tusen takk Kari!!!!!!

Livet mitt gikk på en måte videre, men jeg gråt ofte og bare jeg skulle snakke om mamma ble ting så fryktelig vondt, klumpen i magen vokste seg stor og tårene rant.

En typisk måned for meg kunne forholde seg slik: 12-14 hver måned fikk jeg mensen. Da startet migrenen sånn ca 1-2 dager før med kvalme og oppkast. Når mensen kom, kom migrenen for fullt. Da lå jeg i tre dager, inne på et rom og syns verden var et helvete på jord. Ikke orket jeg gå på jobb, ikke orket jeg å ha ungene rundt meg og ikke mannen min. Vi sov på hvert vårt rom..... når hodepinen slapp taket kom svimmelheten og kvalmen tilbake. Den varte helt til jeg ble premenstruell 1 1/2 uker før mensen. Så var jeg sur og grinete noen dager før helvete startet igjen. Jeg distanserte meg fra venner og familie, jeg var vekk fra jobb gjennomsnittlig 3-4 dager pr måned, men brydde jeg meg? Ikke en dritt, jeg hadde det jo vondt for svarte! Selv om mannen min fortalte meg nå i ettertid at jeg sjeldent klagde så behøvde jeg ikke si noe, det var nok å se på meg så holdt alle andre kjeft.

En dag fikk jeg "verdens sinteste mail" fra tante Deta. Midt i fleisen skrev hun at jeg måtte skjerpe meg, ta meg sammen, det var ikke synd på meg..... Tenk å være så frekk, meg som det var SÅ synd på.... men hun måtte ha truffet noe får jeg gråt hele natten og dagen etter ringte jeg til min fetter Odd Arild i Mjøndalen. Han driver å utdanner seg innen NLP. Du kan lese om litt mer om NLP her  og  du kan lese om Richard Bandler (som har skrevet en bok sammen med John Grinden (som heter fra frosk til prins) Mer om Odd Arild finner her : www.endring.net eller på odd.arild@endring.net

Han var mer enn villig til å hjelpe meg så tre dager etter var jeg på vei til han og Jørgen. Jørgen er regnet som en av de aller fremste når det gjelder NLP, ja ikke bare der, men han driver stadig og utvikler sine horisonter og sin kunnskap og driver med coaching langt utenfor NLP området også. Det er vel snart ikke den ting han ikke kan gi deg verktøy til til å løse dine egne problemer. 

 Ante ikke hva jeg gikk til, jeg var spent, men fast bestemt på å få hjelp.

Hos Jørgen (mobil nr. 92 80 24 84 ) var det Odd Arild som skulle hjelpe meg, men det viste seg fort at ting ble litt for personlig for oss begge så etter et voldsomt gråteanfall måtte Jørgen overta. Han er en flott person. Kjekk å se på, et behagelig vesen (vet ikke hvorfor jeg hele tiden trodde han var en mann på ca 50) så stor var overraskelsen at han jo ikke hadde fylt 30 enda), en flott personlighet. Han fikk meg fort til å føle meg vel.  Det var ingen hinder for meg at vi satte i gang. Han tok seg god tid til å forklare meg hva vi skulle gå igjennom og var hele tiden påpasselig på at jeg hadde det bra. Jeg slappet av og vi kunne begynne.

Jeg kan ikke si så mye av hva som skjedde, for jeg husker ikke alt, og det er heller ikke alt jeg ønsker å dele,  men det jeg kan fortelle er at jeg ble sendt i transe ved flere anledninger, jeg svevde over livslinjen min, var nede å kjente på følelser, stod ved siden av, beveget meg før hendelsen. Jeg la igjen det sinte og det såre på tilbakeveien. Det som var morsomt var at når jeg hadde holdt på noen minutter (trodde jeg) spurte Jørgen meg om jeg hadde vært i transe før? Nei det hadde jo ikke jeg, ikke det sa Jørgen og tittet på klokka. Jeg hadde vært borte i 1 time!!!! Jeg skulle gjerne forklart hva jeg opplevde, men jeg husker ikke alt og noe er bare mitt. Men det jeg husker er Jørgen sin behaglig stemme, hvordan han ledet meg gjennom alt det vonde, alt det gode. Ba meg kjenne etter om det var greit, ba meg spørre underbevisstheten min om det var greit, ventet på svar for så å lede meg videre. Det smertet innimellom, men det gjorde mest godt.  Det beste var når jeg var ved dødsleie til mamma. 

Høres rart ut, men hun var så nydelig når hun døde, så fredfull, borte var alle smertetegnene og det såre blikket. Hun lå som om hun smilte og endelig hadde fått fred og det hadde hun. Det var fra den dagen mitt helvete begynte, men som jeg nå snudde til noe godt og varmt og fredlig. Det å kjenne på smerten etter tapet av mamma gjorde så vondt at Jørgen kunne like godt ha røsket ut hjertet mitt der og da tror jeg, men denne gangen lot jeg det komme over meg, lot tårene strømme og kjente på smerten som rev og slet i meg.......... lettelsen jeg kjente etterpå er ubeskrivelig. Den må oppleves. 

(Dette har jeg blitt fortalt at jeg gjorde, jeg husker det ikke)Jørgen spurte meg plutselig "Du.... fortell meg litt om moren din"...Det var da jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort på nesten 2 år.   Jeg fortalte om mamma uten å gråte, jeg lo og koste meg og svettet og jobbet. Men jeg gråt ikke en tåre, ikke en eneste tåre. 

Mens Jørgen og jeg jobbet sammen var alt annet uvesentlig for meg. Jeg merket nesten ikke annet enn han og stemmen hans. Han fikk meg til å slappe av, drog meg videre, oppover og nedover, men ikke mer enn jeg ville selv. Men jeg ville jo så veldig! Og vi klarte det til slutt i sammen, men mest av alt klarte jeg det selv.

Jeg var fullstendig utslitt etter 2,5 time. Men hvordan hadde jeg det? SUPERT, DEILIG, LETTET OG HERLIG!!!!!!! Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, jeg er bare ufattelig takknemlig for å endelig å ha fått hjelp.

Jeg er ganske så ydmyk når det gjelder dette, det er fantastisk hva som skjer og jeg kan vel ikke få takket Jørgen nok for hjelpen. Tusen, tusen takk! Selv om jeg vet at disse ordene ikke dekker det jeg føler.

Du kan, om du ønsker, lese mer i dagboken min.....................Du kan selvsagt også sende meg en mail så kan du få vite mer på mail, men kontakten med Jørgen eller Odd Arild må du sørge for selv. Det er nemlig en del av din behandling, du må ville dette utifra dine egne ønsker og ikke utifra hva alle andre måtte ønske..

Stathelle, oktober 2004

Rita ( slik følte jeg at noen gjorde med hodet mitt før ....

Min dagbok

12.10.04

Den store dagen med behandling. Den har jeg beskrevet under min historie.

13.10.04

I natt når jeg kom hjem merket mannen min forskjell. Jeg sprudlet og skravlet og var blid og glad. Kroppen min føltes lett og det var lenge siden jeg hadde sovet så godt. Selv om jeg gjenopplevde en del ting følte jeg meg utvilt dagen etter. Jeg hadde tatt meg fri fra jobb og var full av energi og ståpåhumør. Fikk sendt ungene til skolen og etterpå drog jeg å kjøpte nye gardiner, vasket hele kjøkkenet, flere maskiner med klær og var i farta hele dagen. ;-)

14.10.04

Fikk latteranfall når jeg kom på jobb, kan ikke her skrive hvorfor, det blir det bare bråk av, men det boblet i meg hele dagen. Om det var mye mas lot jeg meg ikke vippe av pinnen. Ikke en tåre, ikke noen smerter, bare godt.

(men hvor er mensen hen a? Den pleide å komme den 12 i hver måned sammen med migrenen).

15.10.04

Like fin dag på jobb. Trente om ettermiddagen og det var herlig. Ikke smerter, bare glede inni meg. Når jeg hjem leste jeg minneordene til mamma på hjemmesidene mine, men det gikk for første gang helt fint. Følte bare glede, ikke den voldsomme sorgen. (mensen da.....?)

16.10.04

I bursdag hos Anette, fortalte hva som hadde skjedd, mange skeptikere, men jeg bare gliste. Negative vibber bryr vi oss ikke om tenkte jeg. Ble spurt om jeg ville bli skuffet når jeg fikk migrene igjen, jeg så rart på dama og svarte at jeg da ikke skulle ha migrene noe mer. Slike tulleting gidder jeg ikke påføre meg selv engang, da var det hun som så rart på meg. Jeg gir f....

17.10.04

Hvor f... er mensen hen? Spurt Odd Arild, men han visste ikke han heller..... gått trimbingo og vært hos mamma på kirkegården, helt fint. Hos Cathrine etterpå. Mange unger her men jeg er like blid.  

18.10.04

Hatt en stimete dag på jobb, litt vondt i hodet, men ikke noe alvorlig. Denne uken får jeg nok kjørt meg, mye som skjer på jobb og privat. Odd-Arild ringte i stad og skal ringe senere til kvelden, han tror kanskje han har funnet mensen min...............

TUSEN TAKK ENN SÅ LENGE GUTTER.....

Mer kommer....  

kl. 2218 om kvelden 18.10.04. Har nettopp hatt en samtale med Odd Arild og nå har jeg fått mensen. Hva den gutten kan! Tør nesten ikke tenke på hva han kan gjøre med fantasien og hodet mitt, om han hadde fått lov vel og merke.... Tror jeg skal lære meg dette selv jeg og herje litt med fantasien til folk... 

19.10.04

Så lenge varte gleden. Mensen kom, gikk og forsvant superfort. Det var liksom meningen jeg skulle gå en vanlig uke med mensen da, kjære underbevissthet. ;-(. Natt til i dag sov jeg superurolig. Jeg var ut og inn av PC skjermer, bilder, inn i mørke hull, ut av mørke hull. følte meg våken, men allikevel ikke. Var supertrøtt til morgenen og i dag har jeg est ut og veier sikkert 350 kg eller no. Fingrene er hovne, kroppen er vond.

kl. 1745 ringte Odd Arild og vi gjorde et nytt forsøk på å få i gang mensen. Underbevisstheten min reagerte fort så varme og smerte i mage og korsrygg var det og økte, underbevisstheten svarte meg det var greit å sette i gang og jeg fikk veldig klare og sterke svar i form av sitring i hånden og til slutt klarte jeg ikke å la hånden ligge stille. Alt var altså lagt til rette for at mensen skal komme. Kom litt småblødning, men ikke mer. Jeg hiver hele underbevisstheten min i sjøen, gir f... og hopper over mensen denne måneden da, om det er sånn det skal være.......

20.10.04

Ingen mens, ikke antydning selv om de andre tegnene er der, vondt i magen og ryggen og i det hele tatt. vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, kan ikke drive å mase på denne snille fetteren min i tide og utide heller...

21.10.04

Dagen i dag har vært fæl. Startet med at jeg forsov meg, våknet 0650 og da pleier jeg å reise på jobb. Det skjer mye på jobb og jeg kjenner jeg er sliten. Men jeg prøver å ta med meg det som er positivt. Jeg hadde er rar opplevelse sånn rett etter lunsj. Jeg kjente at nå hadde det egentlig vært deilig med hodepine for da kunne jeg reise hjem! (Var død-sliten) men jeg skjøv den tanken bort, helt ubevisst (eller bevisst hva vet jeg?) så skjøv jeg den vekk og murringen i hodet forsvant. 

Mensen har jeg ikke fått. Jeg eser ut, føler meg tung i kroppen, verkingen er der, men noe stopper opp, noe som gjør at jeg ikke vil. JEG FÅR JO IKKE VONDT I HODET SÅ HVA F... ER PROBLEMET??

2230 ringte min snille fetter. Jeg gikk i transe (som nå er rimelig enkelt). Jeg satt i stol denne gangen, men håndflatene opp. I høyre hånd hadde jeg en stjerne, i venstre en glasskule, den vestre sa: SLIPP, den høyre sa SETT I GANG, Odd-Arild spurte ba meg spørre underbevisstheten min om hva som gjorde at jeg IKKE ville sette i gang mensen, jo da fikk jeg vondt i hodet. Ja, om jeg ikke fikk vondt i hodet, hva ville jeg føle da? Glede! og om jeg fikk mensen, hva ville jeg føle da? Glede! Både høyre og venstre hånd symboliserte det samme, de ønsket meg det samme og hendene mine gled helt ubevisst mot hverandre til de ble ett. Jeg ble varm i hendene og la dem mot brystet mitt hvor varmen ble forsterket. Underbevisstheten min sier SETT I GANG, INGEN TING I VEIEN INGEN TING SOM STOPPER ELLER SKAL HINDRE......... så da setter det vel i gang da?

22.10.04

Hatt en skikkelig drittdag. Vondt i kroppen, tung i hodet, sliten, trøtt, vil gråte men klarer ikke, mensen kommer ikke, jeg sperrer noe selv, men klarer ikke å finne ut hva. Alt går greit så lenge Odd Arild er på tlf så låser det seg etterpå kjennes det ut som. I dag er alt mørkt og trist og jævlig....

23.10.04

I dag er det greit igjen. Nydelig vær så jeg har vært ute i hagen og gjort den klar for vinteren. Har vasket badet og det tok sin tid. Hengt opp nye gardiner. MEN så fikk jeg mail fra Odd Arild hvor han lurte på om jeg ikke burde ta en oppfølgingstime hos Jørgen? Jo da det ville jeg, eller ville jeg det? I hvert fall gikk jeg utover kvelden å tenkte "herregud dette er jo helt sykt, skal jeg virkelig måtte kjøre helt til Kongsberg for å få mensen? JEG FÅR JO IKKE VONDT I HODET SÅ HVORFOR SÅNN SURR?".......om kvelden kom mensen ;-)

24.10.04

Greit, mensen er ikke som den pleier, men den har kommet, sånn litt til og fra. Men nå om kvelden er den skikkelig i gang, OG jeg har IKKE vondt i hodet, jeg har kun vondt i magen og DET er kanskje ikke så veldig rart? ENDELIG!!! 

Klem sendes.....

25.10.04

Full fart både på mensen og damen her. Dette er INGEN ting i forhold til hvordan jeg kunne hatt det. Normalt ville jeg ligget død under dyna i flere dager, men hva skjer? Jeg har mer energi enn på lenge og alt er bare greit. Trodde aldri jeg skulle få oppleve dette igjen. Jeg blir bare mer og mer fornøyd.

Bestilt bøker på biblioteket i dag for å lære mer......

26.10.04

Mensen tredje dag og ingen hodepine har kommet. Den prøvde å snike seg inn på meg i dag, men det fikset jeg fort. Jeg skyver den bare bort, har ikke tid og trenger den ikke heller, så det så...

27.10.04

Jørgen ringte i dag, først ble jeg glad men så ble jeg lei meg. Han var skuffet over hva jeg hadde skrevet her, men jeg forklarte at slik det står her nå, slik oppfatter jeg det og jeg håper ikke han er lei seg lenger nå. Jeg følte meg ganske så dum. Og egentlig litt forbanna også. Strømmen gikk på tlf min, jeg forsøkte å ringe flere ganger, men kom ikke igjennom til han. 

03.11.04

Mensen er ferdig og jeg har vært fin i hodet mitt hele tiden, helt utrolig :-)

Hatt noen forferdelige dager på jobb, herregud jeg jobber meg ihjel snart ;-) Det går i ett fra morgen til kveld og det hadde vært SÅ deilig med litt migrene så jeg kunne vært hjemme en dag.... neida, men jeg fikk vondt i hodet mandagen, og det noe så grønnjævlig også, unnskyld uttrykket, men det var ikke godt. Jeg satt meg ned og tenkte hvorfor jeg fikk så vondt, og fant ut at jo det hadde vært deilig å hvilt seg hjemme litt, javel, men det ville jo ikke bli bedre av det så da skjøv jeg det vekk og tilbake var det bare litt murring.  Vanlig hodepine kan jeg jo også fjerne med tabletter, så jeg tar det helt med ro. Kan jeg få tilbakefall om jeg ikke vil det selv? Nei, det kan jeg ikke så slutt å surre med det nå!

08.11.04

Har det fortsatt fint jeg ;-)  Murrer i hodet noen ganger, men jeg slipper det IKKE løs, ikke tal om. Jeg setter meg heller ned, lukker øynene og tenker på steder hvor jeg har vært hvor det er stille og rolig, mykt og godt. DA forsvinner hodepinen med en gang og godt er det.....rart hva man få til.....

04.12.04

Ikke skrevet på en stund, men det er med vilje. Vært over en ny periode med mensen og det gikk superfint. Den kom den 24.11 og ingen hodepine. Hatt en dag med litt vondt i hodet, men IKKE migrene. Hodepine og migrene er to vidt forskjellige ting, bare så det er sagt.

Lært meg å senke skuldrene og ikke stresse, det er det beste. Så jeg jeg frem i mot julen og skal ha det fint helt uten migrene!

09.04.05

Lenge siden sist, men det er med vilje. Livet har vært bra, vondt, ille, ikke så værst og til tider helt for jævlig. Det å være på jobb er et slit, jeg jobber sammen med noen typer mennesker som bare ikke har lært seg hva det vil si å oppføre seg. Hva det gjør med andre når man blir brukt som brikker i et spill, hva det gjør når de du stoler mest på dolker deg i ryggen, snakker stygt om deg, samtidig som de skal være din aller beste venn. I denne uken har jeg har dritvondt,  SÅ vondt at man føler at det stormer inni hodet ditt. Jeg måtte skrive til Odd Arild for å få hjelp, så jeg gjorde som han sa, og klarte meg flott. Jeg VIL IKKE ha vondt i hodet, migrene er et FY ord hos meg. Jeg har jo hatt det så superfint i disse ukene og månedene, så hvorfor tilføre meg slik smerte igjen? Helt unødvendig og bare tull. Jeg må få det ut dette vondt som gnager inni meg. Jeg må stå midt i gangen å skrike og rope ut min frustrasjon over alle de menneskene som gjør meg vondt, hva galt har jeg gjort annet enn å være Rita?

28.06.04

Lenge siden jeg har skrevet noe, men jeg har det flott. Jeg gir blanke blaffen i dem som ikke er glad i meg, og vier livet mitt til de som er det. Vi skriver 28. juni og selv om Sankt Hans var vondt, fordi mams skulle jo hatt bursdag, så gikk det fint.  Jeg kan ihvertfall si at MIGRENE HAR JEG IKKE LENGER!!!!                        

MEG OG NUGATTI!! (2006)

Jeg elsker nugatti, dette deilige sjokoladepålegget som smaker så godt av nøtter. Jeg kan stå opp om natten for å spise to-tre te-skjeer. Jeg elsker sjokolade også. Helst mørk, jo mørkere jo bedre, kan ikke gå forbi en hylle med sjokolade uten å kjøpe noe, og helst spise litt på veien hjem også. Kanskje ikke så rart vekten ikke går ned, men heller opp?

Jeg orker ikke se meg i speilet lenger. Vi skriver høsten 2006 og alt er bare dritt. Jeg føler meg gammel, tjukk og stygg og jo mer tjukk jeg føler meg, jo mer sjokolade og nugatti spiser jeg. Helt idioti!!!

Noe må gjøres!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg skal til Odd Arild og få litt verktøy til å fikse dette tulle jeg holder på med.

Nå er det lille nyttårsaften og jeg skal fortelle hvordan dette har gått.

Med en gang jeg kom hjem til Odd Arild gikk jeg nesten i transe med engang. Det er litt morsomt for han også fordi han driver å tar eksamen, men vi har vel funnet ut at jeg ikke kan brukes, jeg blir for lett liksom ;-) Vel, vi skravlet om alt og ingen ting en liten stund før vi satt i gang. Jeg husker ikke så mye av selv "behandlingen" men det spiller ingen rolle. Jeg husker det jeg må huske.

Det ble litt snørr og tårer som det pleier og etter ca. 1 time var vi ferdige. Vi spiste deilig salat før jeg dro hjem.

På veien stoppet jeg på OBS i Sandefjord og shoppet litt, plutselig forstod jeg at dette hadde hjulpet veldig. Fordi jeg hadde gått rett forbi alt av sjokoladehyller og nugattibokser!!! Og det beste var at det brydde meg ikke. Det var helt greit!!!

I dagene etterpå spiste jeg ikke nugatti og ikke sjokolade. På juleselskapet holdt jeg meg også langt unna snopet, men det som var rart var at når jeg så Odd Arild tenkte jeg på kanelboller og at jeg skulle si kykeliky!!! Merkerlig................men svaret kom under desserten, da spurte Odd Arild om han kunne få en kanelbolle og jeg svarte med å si kykeliky!!! Alle lo og jeg forstod jo da at det var noe han hadde gjort under trancen min. Ikke la dette skremme dere, det er helt uskylding moro.

Jeg spiser litt sjokolade, men det er et bevisst valg og ikke noe jeg MÅ. Jeg har ikke smakt nugatti siden og på under to mndr. har jeg gått ned 3 kg. Nå kan jeg se meg i speilet og si at "joda du ser ikke så værst ut til å være 44". Jeg har det bedre med meg selv enn på mange år.

EN STOR, VARM KOS SENDES TIL MIN KJÆRE FETTER SOM VISER MEG UTROLIG MED TÅLMODIGHET. HÅPER DU BESTÅR EKSAMEN SNART!!!!

Til de som måtte lese dette, ikke nøl. Hva har du å tape? Ingen ting, bortsett fra vonde minner og plager. JEG vet dette hjelper, men det gjør det for deg også. Men det er bare deg som kan hjelpe deg selv., ingen andre.

Rita, desember 2006.

Vi har kommet til mai 2007.

Jeg har ikke spist Nugatti siden, men sjokolade og annet snop har det blitt. Når jeg tenker meg om glemte vi kanskje å legge inn en suggesjon når det gjaldt sjokoladen den gangen jeg var hos min fetter.

19.05.07

Har i dag vært hos Jørgen igjen. Denne gangen primært for å hjelpe et familiemedlem. Jørgen har begynt å studere noe som jeg ikke husker hva heter, men det er noe med MIND. Det går kort ut på å bruke en mellomperson for de som ikke klarer å gå så dypt i transe som f.eks. det jeg klarer. Samtidig skulle jeg få hjelp til stoffskiftet og mitt søtbehov. 

Når jeg møtte Jørgen igjen, ville jeg bare le. Mest fordi jeg mintes hva som skjedde sist og tanke på ei spesiell som jeg gliser av når jeg ser, fikk meg til å smile når jeg så Jørgen også. Han utstråler trygghet og jeg var aldri i tvil om at jeg ønsket å gjennomføre dette.

Igjen husker jeg ikke mye av hva som skjer. Jeg husker når jeg satt i stolen. Vi startet med å finne fire episoder i mitt liv hvor jeg virkelig følte meg dårlig pga sjokoladespising, overvekt osv. Det var IKKE noe problem, så skulle jeg finne en spesiell episode i mitt liv hvor jeg følte meg veldig lykkelig. Jeg ble spurte om jeg virkelig ønsket dette noe jeg svarte bekreftende på. Så var vi igang. Jeg husker bruddstykker underveis, men som bare er svake minner og de er ikke helt klare. Det jeg husker best er at Jørgen drev å maste om Ikea og noen bokhyller uten at jeg helt vet hvorfor men da er det vel viktig at jeg husker de da. Problemet er at jeg blir litt trøtt når ordet bokhylle dukker opp. Jeg husker jeg kom ut av transe over to timer senere. Jeg ble kort fortalt etterpå at jeg kom veldig dypt i transe, og at jeg forsøkte å hjelpe to stykker. Ei med vondt ben og mitt familiemedlem. Hvordan det går får tiden vise, jeg håper det gikk fint. Jeg har gjort mitt, resten må de klare selv.

I flg. Jørgen hadde han full underholdning når det gjaldt meg, hva slags vet jeg ikke, skummelt, men det kan jeg ikke tenke på. Jeg vet at jeg ikke orker tanken på sjokolade, jeg blir kvalm av tanken. Er veldig spent på stoffskifteprøvene neste gang. Har vært plaget med det i snart 2 år, så nå får vi se hva som skjer. Jeg har hatt to blodprøver som har vært ganske bra så nå krysser vi fingrer for at det fortsetter.

Var innom butikken på veien hjem og spydde nesten når jeg så sjokolade, spesielt Troika som var min yndlingssjokolade.

Jeg var sprudlende glad når vi drog hjem, men i kveld har jeg vondt i hodet og er veldig sliten. Kanskje ikke så rart?Jeg ønsker mitt familiemedlem lykke til! jeg tenker på deg og håper du snart blir frisk!!

I helgen skal jeg sende litt mailer til diverse ukeblader for å få dem til å skrive om NLP. Det er mange der ute som kan få hjelp. IKKE NØL, TA KONTAKT!!!

Igjen sier jeg TUSEN TAKK JØRGEN! Du gjør livet mitt mye lysere!! Du er morsom og herlig, spesiell og til tider ekstrem, du kan være sint, følsom, voldsomt engasjert. Men jeg vet at uansett hvordan du måtte oppføre deg mot andre mennesker så er det nødvendig å være slik! Det er for at de personene som søker hjelp skal få den kunnskap og den hjelpen di trenger nettopp for å hjelpe seg selv. Det må dere forstå folkens. Det er ikke alltid medlidenhet er den rette måten å starte behandlingen på, kanskje du trenger å få litt kjeft, få åpnet øynene og forstå at du faktisk kan gjøre noe annet enn å synke ned i din egen selvmedlidenhet og lulle deg rundt i smerter og tårer slik jeg engang gjorde. Jeg trengte den sinna mailen fra tanta mi for å sette igang. Noen ganger er det faktisk nødvendig. !!

Til deg som leser dette........DU kan hjelpe DEG, dette er spennende, ikke farlig, lærerrikt og du blir FRISK!! Hva annet en det kan være viktig? INGENTING!!!

20.05.07

Åh vi har det fint i dag ;-) Jeg skulle vel egentlig vært sur pga mensen, men pytt, hva er det? Jeg har det fint, blir kvalm av sjokoladen som flyter rundt her, men det er jo greit. Skal ikke spise den allikevel jeg ;-) Kroppen føles lett, kjennes ut som om blodtrykket har stabilisert seg. DET er topp!!!

Retur