Samvittighet er helt sikkert godt for noe. Jeg skulle bare ønske det ikke var så mye av den og at vi var flinkere til å stille spørsmål ved den.

 Samvittighet er ikke annet enn følelser. Dårlig samvittighet er omtrent det samme som skyldfølelse og god samvittighet gir en opplevelse av å være fornøyd med seg selv.

Jeg har lest diverste artikler om emnet og den dårlige samvittigheten forklares av flere som mentale varsellamper. Dårlig samvittighet har altså en nyttefunksjon ved at vi varsles om at noe av det vi gjør eller ikke gjør er galt.

Det kan selvfølgelig være noe i det av og til. Men hva om varsellampen egenlig er feilmedlinger fordi de tar utgangspunkt i det vi har lært? Og det om det vi har lært er feil?

Det er ikke sjelden jeg har hørt foreldre si "- Det er ikke så farlig med med. Det er viktige at ungene....osv osv! Det er jo så feil! Klart det er farlig med deg. Du er en viktig person! Tenk om det er mange som går rundt å tenker sånn. Tenker tanker på basert på feilmeldinger. Hver gang de prøver å sette seg selv først smeller den dårlige samvittigheten mot dem. Ikke fordi de gjør noe galt - snarere tvert i mot. De går bare imot det de er lært opp til å tenke om seg selv.

Jeg skriver som om dette ikke gjelder meg, men jeg har noe av det jeg også. Når vi foreldre står opp og bestemmer oss for at vi er viktige så skjer det noe. Jeg tenker selvfølgelig ikke på viktig i betydningen jobb og karriere og den slags. Jeg tenker viktig i betydning av mennekse. Ser vi på oss selv som viktige mennesker setter vi riktigere grenser for dem rundt oss. Vi går mindre på akkord og holder oss friskere. Vi tenker smartere og fungerer bedre sammen med andre. Jobben er å ta det inn både i hjerne og hjerte. DU er en viktig person. Et betydningsfullt menneske. Bekjemp den dårlige samvittigheten som hindrer deg i se det og leve etter det!!